26.05.2016

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel


Brevik 25.05.2016
Klima- og miljødepartementet 
v/miljøvernminister Vidar Helgesen                 
Postmottak@kld.dep.no

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel.
Det vises til Miljødirektoratets utredning og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall. Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut fra de kriteriene som er lagt til grunn.

Brevik Vel, som representerer bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.

Brevik har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall
Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall.  Vår lille by med 2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik Vel mener at byen og området rundt dermed har tatt sin rikelige del av landets spesialavfall/farlig avfall. 
Mange i nærmiljøet reagerer sterkt når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregraden rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak, behandling og deponeringen under føttene våre.
Brevik Vel mener, på vegne av befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig avfall.  Brevik og området rundt har fått nok, og kan ikke tåle mer. Det vises i denne sammenheng til nabolov og helselovgivningen.

Brevik Vel krever at Klima- og Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges befolkningens mot deres vilje.

Nærheten til befolkningen
Rapporten fra Miljødirektoratet påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord. Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»

Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering, størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske faktorer. Menneskelige faktorer og avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med som en av hovedfaktorene i vurderingene.
Det er i rapporten oppgitt en del avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB (Statistisk Sentralbyrå).  Brevik Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene korrigeres ved direkte oppmåling på stedet.  (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100 m.)
Når det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende avstander: 
Brevik/Rekefjord
·       500 meter fra behandlingsanlegget 100 personer -
·       250 m fra kaia for lossing av avfall 70 personer/0 personer
·       500 m fra kaia 470 personer/3 personer
·       1 km radius rundt anlegget 1500 personer/194 personer

Oversikten viser at ca. 500 personer, eller 1/5 av Breviks befolkning bor mindre enn 500 meter fra mottaksanlegget/kaia, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius på 1 km fra kaia/anlegget bor minst 2/3 av Breviks befolkning, i tillegg til at skole, idrettsanlegg og sykehjem/omsorgsboliger ligger i området. Utvides radiusen til 2 km vil i praksis hele Brevik ligge innenfor sonen. 
Rapportens konkluderer med at det er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Dette er feil for Breviks vedkommende. Byen karakteriseres tvert i mot av tett småhusbebyggelse, lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene ligger også tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store kaiområdet (Norcems kai + North Sea Terminal).
Etter Breviks Vel mening viser tallene at et høyt antall innbyggere berøres hvis deponiet lokaliseres til Brevik, mens langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og Raudsand.   

Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik pga. nærheten til befolkningen. Vi finner det ikke akseptabelt at hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.

Spørsmålet om omdømme
Spørsmålet om omdømme er omtrent ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.
Det har over tid vokst fram et betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning og de generelle levekårene i området.  Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere industriforurensning og få til forbedring av sitt miljørykte. Det vises også til alt som er gjort for å forbedre vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Nye forurensningskilder vil være alvorlig både for fjordene og tilstøtende fredede naturområder.

Spørsmål om mottak av annet avfall
I forbindelse med første runde i spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.
Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.

Spørsmål om konsekvensutredning
Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang. framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt.  Dette er viktig for å kunne sammenligne stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.  

Avsluttende kommentar
Uansett utfallet av hvor et fremtidig deponi lokaliseres, ønsker Brevik Vel å poengtere viktigheten av intensivert forskning og utvikling for å kunne gjenvinne mest mulig av det farlige avfallet, og via det redusere behovet for sluttdeponering.
Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det er mange meninger om saken. Det synes likevel klart at det store flertallet av beboerne ikke ønsker at deponiet skal lokaliseres til Brevik.
Medlemsmøte i Brevik Vel har behandlet denne uttalelsen på et godt besøkt medlemsmøte 24. mai 2016. Høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt.

Brevik 25. mai 2016             
Johnny Fåberg  (leder)       Turid Berg (sekretær)