Brevik Vel ønsker alle en riktig fin og fredfull jul!

Bli medlem av Brevik Vel du også!

Brevik Vel jobber hele tiden får å ivareta det store fellesskapets interesser, styrke sin kapasitet til å bidra i lokalsamfunnet, samt møte de utfordringer som måtte komme i fremtiden på best mulig måte. Bli med i fellesskapet du også! Brevik Vel ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

Å bli nytt medlem gjøres enkelt ved å betale kr 150,- inn på konto 2670.082.5611, samt skrive navn og adresse på betalingen.

 ( Det betales pr husstand, ikke pr person.  Vi registrerer ved betaling husstanden automatisk i medlemsregisteret)

Julegrana tennes

Angående ekstra støy Tangenkaia Norcem

Helgen 8. og 9. november ble det registrert ekstra mye støy fra Tangenkaia på Norcem. Bråk og støy fra Norcem generelt, og støy fra båter, lossing mm er en problemstilling som Brevik Vel og flere andre foreninger og lag i nærheten, samt industrien selv jobber kontinuerlig med. Flere medlemmer av Brevik Vel har kontaktet Velforeningen, samt Norcem direkte om dette, og det er veldig bra at disse tilbakemeldingene kommer. Det gir en ekstra mulighet til å granske «ferske» årsaker.

Angående akkurat denne helgen er svaret fra Norcem som følger: 

Til innmelder

Ekstra støy akkurat denne helgen skyldes forsinkelser og problemer med lossing av en steinbåt som skulle kommet før helga. Båten var forsinket pga uvær på Vestlandet og kom først natt til fredag. Den skulle etter planen losses på Norcem-kaia, slik den har gjort før, med en beregnet lossetid på ca. 15 timer. Båten fikk imidlertid tekniske/elektriske problemer, så lossingen kom ikke i gang før fredag formiddag og da med svært redusert kapasitet før det etter noen timer igjen stoppet helt opp. Det ble lengre stopp i lossingen for å utbedre feilen og båten måtte flyttes til midtre kai (Sekkekaia) for å gi plass til andre båter. Til slutt måtte båten flytte ut til Tangenkaia, der lossingen foregikk fra lørdag formiddag til søndag kveld, fortsatt med redusert hastighet og flere stopp for reparasjoner. Så en rekke uheldige forhold har dessverre gitt uønskede konsekvenser både for oss og våre omgivelser. Dette er veldig beklagelig og er ikke slik vi ønsker det.

For å informere litt nærmere helgens aktivitet: 
Steinbåten i helga (MV Splittnes) er en ny type selvlossende båt som vi tester ut for å erstatte de mindre steinbåtene vi har hatt til nå med gravemaskiner om bord, og som står for all lossingen.

Disse små båtene som man i dag bruker har en del utfordringer med støy fra luker og dieselmotor i gravemaskin, samt liten laste- og losse-kapasitet. 

Denne nye båten Splittnes som det nå snakkes om har et beltegående selvlosser-system, som har mindre støy fra selve losse-utstyret, men der steinfallet fra lossebom til bakken gir støy. Vi jobber derfor med planer for å få lavest mulig fall og for at lossingen kan utføres i mest mulig lukket system. Dette har vi en dialog med Brevik Vel på, og fredag morgen var det to fra Velforeningen som skulle på befaring for å se losse-prosessen. Dette gikk da dessverre ikke helt som planlagt.  Vi skal informere nærmere om båttrafikken og planene i møte med Grenland havns kontaktutvalg 1. desember.

Mvh,

Jorunn Gundersen

KHMS-sjef

Norcem AS Brevik

Arbeid støttemur Kastanjehagen

Til info vil Porsgrunn Kommune i løpet av 14 dager starte med rehabilitering av støttemuren i Kastanjehagen i Brevik. Arbeidet vil utføres av Kragerø Naturstein. Dette vil medføre at Setrevegen vil blir lysregulert da Porsgrunn Kommune må stenge det ene kjørefeltet i anleggsperioden når den skal rives og settes opp igjen. Målet er å gjenåpne før jul. Porsgrunn Kommune må også stenge krysset i Cochs gate/Kastanjevegen. Her vil det gå ut egen informasjon til alle beboere i nærheten. Det vil også komme informasjon i mediene i løpet av neste uke. Har dere ytterligere spørsmål kan dere kontakte Thomas Nøklegård som er leder Bydrift Porsgrunn Kommune. Han kan nåes på mail: thomas.noklegard@porsgrunn.kommune.no

Porsgrunn Kommune beklager denne ulempen dette vil medføre, men arbeide må gjennomføres da muren utgjør en sikkerhetsfare om dette arbeidet ikke gjøres innen rimelig tid.

Innspill til Renors søknad om tillatelse til utslipp av per- og polyfluorerte stoffer (2013/3451)

Miljødirektoratet
Renor Brevik

Brevik 31.10.2014

Brevik Vel mener det er vanskelig for et lokalsamfunn å ta stilling til slike søknader fra Renor, ut i fra den allmennkunnskapen et vanlig samfunn sitter på.

Det vi kan si er at lokalmiljøet er bekymret for alle stoffer som slippes ut i Eidangerfjorden. Lokalsamfunnet er opptatt av at fjordene skal hele tiden bli renere og ha en positiv utvikling, og har dette, riktig nok, som utgangspunkt for sine bekymringer.

Brevik og lokalsamfunnet generelt har siste tiden hatt en del utfordringer i forhold til omdømmefrykt i saken om eventuelt fremtidig avfallsdeponi i gruvene Norcem. Derfor er tidspunktet for en slik søknad ikke av beste art.

BV mener også at Renor ikke har vært gode nok til å informere lokalsamfunnet i forkant av en slik søknad.

Renor og Miljødirektoratet burde i den sammenheng sette inn store ressurser på å få ut riktig og korrekt informasjon om hva dette egentlig handler om, igjen i forkant av en søknad.

Brevik Vel mener at bedre informasjon må gis før innbyggere kan ta stilling til dette! Et informasjonsmøte for lokalsamfunnet burde settes opp. Informasjon til innbyggerne, og tid til å jobbe med dette i etterkant for innspill, bør gis FØR en søknad behandles av Miljødirektoratet.

Av generelle bekymringer kan selvsagt nevnes frykten for merutslipp til vann av stoffer vi som samfunn kjenner lite til. BV etterspør derfor Informasjon rundt dette. Hvordan påvirkes miljø og mennesker av dette over tid?

Hva er alternative håndtering metoder til utslipp? Kan man feks. også få til rensing av overflatevann før utslipp?

Lokalsamfunnet er videre bekymret over søknad om oppheving av mengdebegrensning for mottak av avfall per år. BV etterspør bla hvordan ev økt mengde vil belaste området med mer trafikk, støy og lukt. 

Hvor mye økt avfallsmengde vil det være snakk om. Hva stor er kapasiteten til Renor på mottak av avfall?

Blir økning permanent eller tidsbegrenset?

Kommer ekstra mengde på vei, jernbane eller med båt?

Dette og mye annet mener BV at lokalsamfunnet trenger informasjon om! Dette før det kreves at innbyggere skal ta stilling i saken, og behandling av en søknad kan settes i gang.

Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen

Leder Brevik Vel

Brevik Vel og saksgang videre vedrørende avfallsdepo Norcem

Vedrørende sak eventuelt avfallsdepo Norcem gruver, så er det som kjent en sak som engasjerer lokalsamfunnet. Og det er veldig bra! I en slik sak er det viktig med sunn skepsis, og at man stiller spørsmål underveis.

Brevik Vel (BV) har hele tiden hatt en strategi hvor det har vært viktig å være tett på, og vi vedtok allerede for et år siden hvordan vi ønsket å jobbe med saken. Hensikten har vært å sikre en best mulig prosess, der endelig vedtak/beslutning er forankret i kunnskap og fakta. Deretter har også BV vært opptatt av at et vedtak/beslutning skal være så profesjonelt og godt dokumentert, at den gir innbyggerne ryggdekning for sin beslutning når den skal kjøres videre i en prosess både på politisk, kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå. Det mener BV er eneste mulighet for at et vedtak skal få den respekt og gjennomslagskraft det trenger for å bety noe i den videre beslutningsprosessen. At man hele veien opprettholder et godt samarbeidsmiljø med alle instanser, er også essensielt for at lokalsamfunnet skal nå frem med sine valg.

Det overstående er grunnen til at BV er så opptatt av å skaffe tilveie kunnskap og fakta, opprettholde gode samarbeidsmiljøer, og videreføre alt dette til lokalsamfunnet FØR bastante beslutninger tas.

BV er videre veldig opptatt av at man også i selve prosessen ivaretar lokalsamfunnets rennomme og rykte, slik at det blir minst mulig skadelidende, uansett hva resultatet av selve prosessen blir. I en kronikk i TA 29. september, tar breviksinnbyggeren Turid Berg for seg mange av de tankene og frykten BV har rundt faren for omdømmeskade (se forrige innlegg). Dette kan være vel så skadelig som selve resultat av beslutningsprosessen. Her har hver enkelt av oss et daglig ansvar.

I dag er det allerede et flott engasjement på plass i lokalsamfunnet, og vi jobber videre med at fornuft og saklighet også  i høy grad går hånd i hånd med dette engasjementet.

I denne sammenheng kan det være fint med en oppsummering av det som er gjort, og hva som er tenkt videre fra Brevik Vel sin side.

Vi har siden februar/mars 2013 fulgt med på prosessen Noah og Norcem har hatt rundt et eventuelt avfallsdepo i gruvene Norcem. BV så tidlig at dette var en stor sak for et lokalsamfunn. BV så også at kunnskapen rundt de egentlige konsekvensene for lokalsamfunnet, ikke var godt nok belyst og dokumentert på et tidlig stadium. Derfor sa det seg selv at Industrien selv, lokalsamfunnet, kommune, fylke og de fleste andre instanser ville trenge mer informasjon, kunnskap og fakta før noen, inkludert BV, kunne pårope seg nok beslutningskompetanse til å mene noe om et eventuelt depo i gruvene Norcem. I alle fall om beslutningene skulle gjøres basert på kunnskap og reelle fakta, og ha en hvis troverdighet.

Av grunner nevnt over har derfor BV fulgt opp forsøket som gjøres i gruvene Norcem. Vi har hatt en tett dialog med både Norcem, Noah, Renor, samt fag og miljøbevegelse. Vi sitter i ressursgruppen, og vi har fått med oss alle kjente møter, samlinger og offentlige dialoger som har vært i saken. I tillegg har BV fått mange gode innspill fra innbyggere i Brevik og omegn.

På vegen har det oppstått mange spørsmål som BV ønsker svar på. Alle disse har vi samlet i en høringsuttalelse til planprogrammet, som i dag er offentliggjort.

BV er opptatt av at man hele veien skal vite hvor i prosessen man er. Dette er viktig for å opprettholde integritet og troverdighet, noe som igjen er viktig for å få gjennomslagskraft i det videre arbeidet som ligger foran oss. I dag har prosessen kommet fram til en høringsuttalelse til et planprogram i forkant av en konsekvensutredning.

En slik høringsuttalelse til et planprogram skal ikke være en uttalelse for eller imot et avfallsdepo. Høringsuttalelsen er heller ikke plassen for påstander og konklusjoner. Høringsuttalelsen skal være innspill til planprogrammet om hva som burde granskes, belyses og tydeliggjøres i en konsekvensutredning. Til syvende og sist er det konsekvensutredningen, sammen med allerede eksisterende kunnskap, som vil gi oss best mulig svar på de egentlig konsekvensene et avfallsdepo vil ha på lokalsamfunn og miljø.

BV gjentar at vi hele tiden er opptatt av å skaffe lokalsamfunnet mest mulig kunnskap og informasjon før vi mener noe, uttaler oss, eller innkaller til informasjons- og beslutningsmøter.

Uttalelser, folkemøter og informasjonsmøter, uten god kunnskap, reelle fakta og informasjon å gi, er ingen gode møter, ei heller gode uttalelser. Det tror jeg vi alle er enige om.

Kort oppsummert, så er det så langt prosessen har kommet i dag.

Neste steg nå vil være å vente på at konsekvensutredningen er gjennomført. Konsekvensutredningen vil, sammen med allerede eksisterende kunnskap, gi oss mange svar på hvordan et avfallsdepo i gruvene Norcem egentlig vil påvirke oss som lokalsamfunn, og miljøet vi bor i.

BV har fått med seg at det settes spørsmålstegn ved troverdigheten av en konsekvensutredning, gjort på bestilling av private aktører. Slik det er i dag, finnes det ikke noe alternativ til dette. Staten gjør ikke konsekvensutredninger, eller betaler for konsekvensutredninger for private aktører. De pålegger derimot private aktører å gjøre egne konsekvensutredninger, og det er godt de setter krav. Når det er sagt er det selvsagt ikke vanskelig å forstå skepsisen. Men tross alt, og med all respekt, en konsekvensutredning med skeptiske innblikk fra stat, fylke, kommune, fagmiljøer og miljøbevegelse, vil være en utredning med informasjon og innblikk nok at vi som innbyggere fint kan bruke den. Særlig da den også vil også inneholde et uttall retningslinjer og reguleringsbestemmelser rundt avfallsbehandling fra fylke og stat. En slik utredning vil også gi tilleggskunnskap og mange svar som vi vil trenge i vår egen prosess med å skape ryggdekning for vår beslutning. Det kan selvsagt legges til at det hadde vært ønskelig om dette kunne vært gjort av en uavhengige parter…

Med alt dette som bakgrunn, og når konsekvensutredningen foreligger, ønsker BV ha følgende prosess videre:

• At det etter at konsekvensutredningen er avsluttet arrangeres tur til Langøya avfallsdepo utenfor Holmestrand. At det vil bli satt opp busser fra Brevik sentrum til Langøya, hvor det det blir omvisning på selve avfallsdepoet. Der vil bli gitt informasjon om selve prosessen de har med jobben rundt farlig avfall, og innblikk i hva avfallsbehandling av denne type avfall egentlig handler om, samt hva som er tenkt lagret ved et eventuelt avfallsdepo Norcem gruver.

• At det vil arrangeres en omvisning Norcem, Renor og i gruvene depoet er tenkt lagt. En slik omvisning bør ha fokus på å gi lokalbefolkningen/deltagere reelle fakta om hvordan de ulike utfordringer, bla påvist i konsekvensutredningen er tenkt løst.

• At det vil arrangeres ett eller to folkemøter (avhengig av behov) i Brevik, der det blir gjennomgang av all informasjon og fakta som finnes, og som har kommet fram i konsekvensutredningen. På folkemøtene bør det være representanter fra Norcem, Noah, kommune, politikere, ulike fagmiljøer og miljøbevegelse. Folkemøtene bør ha fokus på kunnskap og korrekte fakta rundt et eventuelt avfallsdepo. Hva vil de egentlige konsekvensene i realiteten være for lokalsamfunn og miljø? Folkemøtene vil også ha egen debattid slik at alle får mulighet til komme med spørsmål.

• Det vil arrangeres et eget ekstraordinært folkemøte hvor det blir en ren avstemning, for eller imot avfallsdepo. Frem til dette møtet vil alle ha hatt muligheten til å skaffe seg høy beslutningskompetanse, og vi vil få en ærlig og klar bekreftelse på hva det store felleskapet, og majoriteten av Breviks innbyggere mener om saken. Resultatet av denne avstemningen vil også være vedtaket i styret som Brevik Vel bringer videre i prosessen.

• Brevik Vel vil jobbe aktivt med styrevedtaket, vedtatt av felleskapet i Brevik, både politisk og opp mot kommune, fylke og nasjonalt.

• Saken vil bli behandlet politisk høsten 2015. Politikerne vil til slutt beslutte i bystyret om de ønsker at saken skal gå videre, eller til en omregulering av  området til avfallsdeponi.

Brevik 15. oktober 2014
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel

"Omdømme" av Turid Berg, Brevik - Kronikk i TA 29.09.14

OMDØMME

Mange er i disse dager opptatt av Breviks omdømme. Vi er ikke lenger bare den hyggelige lille kystbyen som samler tusenvis til baccalaofestival og rusleturer i gammel hvitmalt trehusbebyggelse.  Brevik er samtidig byen som mottar store mengder spesialavfall, og hvor det nå skal utredes om vi i  framtiden skal motta enda flere typer farlig avfall.

Det er forståelig at folk blir usikre, urolige og engstelige når de får høre om slike planer. Det er oppslag i lokalavisene hver dag, og mye bekymring. Det svirrer med informasjon, rykter og påstander. Særlig et ord går igjen, nemlig «gift». «Giftavfall». «Giftanlegg». «Giftdeponi». Folk lurer på om det vil bli trygt å bo her.  Om oppvekstmiljøet for framtidige generasjoner ødelegges. Om mennesker tør flytte hit.  Om verdien på boliger og hytter går ned. Med andre ord. Bekymring for om all verdens elendighet vil ramme Brevik hvis «giften» skulle havne akkurat her.

Jeg er selvsagt enig i at farlig avfall kan være gift hvis den kommer på avveie, og spesielt hvis den flyter ukontrollert i naturen. Det er derfor godt at det er et overordnet nasjonalt mål at farlig avfall skal samles inn, behandles og oppbevares på forsvarlig måte. Når avfallet ivaretas er dette ikke lenger «gift», det er farlig avfall som behandles etter forskrifter og er under kontroll.

Nøkternt sett er det selvsagt ingen av oss som liker søppel. Vi vil kunne kvitte oss med eget søppel, men ikke ha søppelplasser i nærheten av der vi bor. Vi vil også ha all verdens moderne varer, men ikke avfallet produksjonen skaper. Vi vil i alle fall ikke ha det hos oss. Søppelplasser og avfallsanlegg får legges andre steder. Helst i ødemarken, langt fra folk, eller eksporteres til andre land.

Den søpla vi kjenner best er vårt eget husholdningssøppel. Samlet utgjør denne søpla bare 25 % av den samlede søppelmengden. Resten, 75 %, er næringsavfall. I næringsavfallet er en mindre  andel er farlig avfall.  Heldigvis for oss har industri og næringsliv tatt fatt i dette, godt hjulpet av krav fra myndighetene om å minimalisere, resirkulere, gjenvinne og behandle avfall. Fra å være et problem er avfall i dag i stor grad blitt en ressurs. Noe avfall gjenvinnes.  Annet avfall forbrennes og gir energi, som på Norcem hvor mer enn 50 % av energien til sementovnene nå kommer fra spesialavfall og bearbeidet nærings- og husholdningsavfall. Til slutt er det en mindre rest som ikke kan gjenvinnes eller brennes, som må deponeres. Det er et slikt avfall det nå skal utredes om det er forsvarlig å deponere i Norcems gamle gruver. Avfallet deponeres i dag på Langøya utenfor Holmestrand.

Dessverre for oss er Brevik en del av det industrielle Grenland. Vi bor for å si det rett ut, midt i smørøyet.  Vi har også, takket være Norcem, enorme gruveganger hvor det om en del år ikke lenger skal tas ut kalkstein. I tillegg bor vi rett ved E-18, har jernbanespor og dypvannskai, for ikke å snakke om at distriktet har høy industriell kompetanse og lang erfaring med kjemisk industri. I tillegg er Porsgrunn kjent som en industrivennlig kommune når det gjelder tilrettelegging og nyutvikling av industri.  Med andre ord, vi har det meste av det avfallsindustrien etterspør. Dette er, enten vi liker det eller ikke, en realitet jeg mener vi må forholde oss til.

Jeg blir på denne bakgrunn trist og fortvilet hver gang jeg hører eller leser om giftdeponiet i Brevik.  Jeg tenker at tiden nå er inne for at vi alle bør gå i oss selv og spørre, både om dette er en riktig betegnelse, og om det å bruke slike betegnelser fremmer Breviks omdømme. Jeg tenker at for hver gang ordet gift brukes, er vi selv er med på å «snakke Brevik ned». Blir det sagt nok ganger, av mange nok og sterkt nok, blir det til slutt slik at Brevik er Telemarks, eller enda verre, Norges «gifthovedstad». Med medias hjelp spres informasjon raskt. Ordet gift blir hengende som en merkelapp på Brevik, og påvirker over tid selvsagt omdømmet.

Mitt spørsmål er hva som påvirker omdømmet mest. Er det planene om anlegget, eller måten vi omtaler saken på, og frykten og uroen vi selv er med på å skape? Hva om utredningen viser at avfallslagring i Brevik er forsvarlig, og anlegget blir lagt, eller presset på oss med eller uten vår vilje. Hvordan skal vi da kunne leve med det dårlige omdømmet vi selv har vært med å skape?   

Jeg har ingenting i mot at folk er i mot mottak, behandling og lagring av enda mer spesialavfall i Brevik. Det er en grei sak! Min oppfordring er likevel at det må kunne gå an å være uenig og protestere uten samtidig å snakke Brevik ned. Det må kunne gå an å forholde seg til realitetene i saken og bruke andre ord. De ordene vi i dag bruker, kan vise seg å bli en bumerang for oss selv i framtiden.

La oss huske på Kronprins Håkon som snakket om å «framsnakke» hverandre. Han sa det i forbindelse med kritikk av søsteren sin, men jeg mener det er et allmenngyldig begrep som kan brukes om en by eller et sted. Jeg oppfordrer dermed alle til å være bevisste på hvordan vi snakker, og at vi anstrenger oss for å framsnakke, og ikke snakke Brevik ned, uansett hvor uenige vi er i sak.

Turid Berg, Brevik

Brevik Vels høringssvar til planprogrammet for etterbruk av Dalen gruve til avfallsbehandlingsanlegg og deponi

Brevik Vel (BV) har nå sendt inn sitt høringsinnspill til planprogrammet avfallsdeponi Norcem. (se nedenfor)

Innspillet er et resultat av jobbing over lang tid og er basert på den samlede informasjon, kunnskap og innspill BV har opparbeidet seg i prosessen.

Innspillet er basert på flere samtaler og møter med industrien selv, befaringer på Langøya, Norad, gruvene Norcem og Renor. BV har også hatt befaringer og møter underveis på selve forsøket av lagring som har foregått i gruvene i Brevik siden september 2013.

Videre har BV skaffet seg kunnskap og kvalitetssikret høringsinnspillet ved tett kontakt med ulike fagmiljøer og miljøbevegelsen. Spesielt Bellona har stilt velvillig opp på gjennomgang av høringsinnspillet, både ved innspill og personlig oppmøte på våre møter i styret.

Sist men ikke minst er høringsinnspillet basert på alle de innspill vi har fått fra selve innbyggerne i Brevik. Innspillene har kommet direkte til BV, fra åpne møter og samlinger, pressedekning, samtaler med engasjerte grupper og enkeltpersoner, samt et generelt inntrykk av hva som opptar, og i noen tilfeller uroer Breviks befolkning.

Spørsmålene BV stiller er ment å gi BV og Breviks innbyggere svar og kunnskap nok til å ha ryggdekning for et skikkelig valg for eller imot et eventuelt avfallsdeponi i Norcems gruver.

Brevik Vel er veldig opptatt av at en slik stor viktig sak for lokalsamfunnet har en grundig og saklig gjennomgang, basert på kunnskap og fakta. I et engasjert lokalsamfunn er det lett å la følelsene, uro og frykt ta overhånd, noe som ofte slår negativt ut i forhold det man faktisk ønsker å oppnå. Derfor har BV vært opptatt av å ha en så bred gjennomgang som mulig og mener bestemt dette høringsinnspillet vil gi svarene som trengs for å gi Breviks innbyggere ro, kunnskap og ryggdekning til å ta et skikkelig valg for lokalsamfunnets fremtid.

Vennlig hilsen

Stig Kolbjørnsen

Leder Brevik Vel

-------------------------------------------------------------------------

Brevik Vel

Postboks 42

3991 Brevik  25.09.2014

Hjellnes Consult as v/ Øystein Gjessing Karlsen

Postboks 91 Manglerud

0612 Oslo

Porsgrunn kommune  v/Planavdelingen

P.boks 128

3901 Porsgrunn

BREVIK VELS HØRINGSSVAR TIL PLANPROGRAMMET FOR ETTERBRUK

AV DALEN GRUVE TIL AVFALLSBEHANDLINGSANLEGG OG DEPONI

Brevik Vel (BV) har fått mange innspill fra befolkningen i anledning forslag til planprogram som er presentert. Mange gir uttrykk for sterk bekymring, uro og usikkerhet for hva mottak av enda mere farlig avfall i Brevik vil medføre for byen og distriktet i fremtida.

Det minnes i denne sammenheng om at «lille Brevik» (med ca. 2000 innbyggere) de siste 20 årene har mottatt hovedtyngden av alt organisk spesialavfall i Norge (tidligere NOAH, i dag RENOR).  Norcem mottar og brenner i tillegg store mengder annet avfall, bl.a. beinmel og bearbeidet husholdningsavfall (FAB). Brevik har på denne måten tatt et stort ansvar, og hatt en viktig rolle når det gjelder å motta, bearbeide og løse problemene med farlig avfall for hele Norge.

Det er på denne bakgrunn forståelig at mange reagerer negativt når det er snakk om at Brevik skal motta enda en type farlig avfall, som skal deponeres i grunnen under byen/distriktet, og som vil ligge der i all overskuelig framtid. Mange av  henvendelsene Brevik Vel har fått i saken går på bekymring for negativ miljøpåvirkning og befolkningens helse nå og for framtidige generasjoner. Mange er også bekymret for byen/distriktets omdømme hvis så stor del av Norges farlige avfall skal samles på et sted.

Brevik Vels innspill i forhold til hva som skal konsekvensutredes.

Brevik Vel er opptatt av at utredningen må få fram både positive og negative sider ved en eventuell etablering av behandlingsanlegg og deponi. Den endelige rapporten må være tydelig på hvilke utfordringer en etablering gir i fht miljø, transport, sikkerhet og omdømme for Brevik og distriktet rundt. Vi ønsker konkretisering i tall av utslipp til luft og vann, støy, antall båtanløp og transport på vei eller jernbane som kan settes opp mot dagens situasjon.

 Miljø:

·      Utredningen bør si noe om hva overordnede instanser og nasjonal strategiplan for avfallshåndtering sier om uorganisk avfall, behandlingen og løsningen av problemet.

·      Hvilke alternativer finnes i Norge, eventuelt i Skandinavia når det gjelder plassering av et nytt anlegg for uorganisk avfall. Hvilke utredninger er gjort av andre lokaliseringsmuligheter, og hvorfor er bare Brevik foreslått utredet. Hvorfor utredes det ikke parallelt et alternativt sted?

·      Risikofaktorer ved håndtering av avfallet må utredes konkret. Frakt, omlasting, behandlingsprosessen, deponering, og andre operasjoner som er sårbare i fht utslipp eller andre uønskede hendelser. Hva kan skje, og hvor farlig vil ulike uhell kunne være for de som jobber i anlegget og for omgivelsene og nærmiljøet.

·      Det må avklares om det er fare for avgassing av hydrogen i nøytraliseringsprosessen og deponeringen.

·      Det må konkretiseres hvilke typer avfall som inngår i en eventuell tillatelse, og mengden av disse. Er tungmetaller, pesticider og radioaktivt avfall aktuelt for deponering. Alunskifer er spesielt nevn i NOAHs nåværende konsesjon for Langøya, samt planutkastet. Vi ønsker forklaring og presisering av hva dette er, og radioaktiviteten i dette.  

·      Hva med framtidas farlige uorganiske avfall, som vi i dag vet lite om sammensettingen av. Vil det foreslåtte anlegget være forpliktet til å motta nye typer avfall?

·      Hvor kommer avfallet fra og hvordan er forholdet import/eksport. Skal anlegget løse et problem i Norge, eller vil anlegget også være åpent for import fra Skandinavia og eventuelt andre land i Europa.

·      Deponeringen av avfallet er ment å vare for all framtid. Hva med faren for utlekking til luft, sjø, grunnvann og omgivelser i kort og langt perspektiv.

·      Hvilke fare vil sprekker i fjellet og sammenrasing i gruvene (har vært slike ras før) medføre. Vil avfallets konsistens over tid kunne påvirke/tære på/deformere fjellet.

·     Hvordan skal avfallsvann fra gruven/deponiet renses/håndteres. Vil vannet fra anlegget kunne medføre ny forurensing av Eidangerfjorden, med tanke på friluftsliv, bading, fisk, sjødyr og annet maritimt liv.

Transport:

Brevik Vel er spesielt opptatt av hvordan transporten av det nye avfallet inn til anlegget er tenkt gjennomført. Distriktet er allerede i dag sterkt belastet transportmessig, på sjø og vei. Vi er opptatt av den samlede trafikkbelastningen, støy, støv og forurensing. Vi krever krever at alle sider av transportproblematikken utredes grundig.

·      Transport på vei, vann eller jernbane må spesifiseres i fht kvantitet og kvalitet.

·      Mulighetene for å flytte frakt fra vei til jernbane må utredes.

·      Vei er tenkt som en del av løsningen (planprogrammet oppgir at

20 % av avfallet vil fraktes på vei) må det gjøres endringer/ forbedringer trafikkmessig i lokalmiljøet. Vi ber om at følgende mulige løsninger utredes:

-       Muligheten for å legge veien i tunnel fra Heistad, rett etter avkjøringen fra E-18, gjennom fjellet ved Kjørholt, direkte til dagbruddet hvor mottaksanlegget er tenkt lagt. Muligheten for også å lede tungtransporten til North Sea Terminal denne veien bør samtidig ses på.  Dette ville spare deler av Heistad, hele Ørvik og vesentlige deler av Brevik for økt trafikkbelastning. Løsningen ville trolig dempe befolkningens frykt for å få transport av farlig avfall gjennom boområdene.

-       Muligheten for å lage et nytt stort kryss/rundkjøring mellom Norcems fabrikkanlegg og Furulund, med avkjøring til Hillsvei og Kjørholt.  Avkjøringen ved den gamle tog-undergangen kunne da stenges, og avkjøringen til North Sea Terminalen kunne stenges for de som kommer fra Heistad. (de må da kjøre til rundkjøringen og snu for å få avkjøring til Tangen i egen kjøreretning). Løsningen forutsetter at myke trafikanter sikres med lysregulert overgang ved Furulund.

-       Vi forventer at konsekvensutredningen sier noe om hvordan innkjøringen til anlegget bør og kan løses. Det må avklares hvem som har ansvar for slike utbedringer/endringer. Dvs. hvem som har ansvar for å planlegge, gjennomføre og finansiere nødvendige trafikktiltak.

·      Det er oppgitt at 80 % av avfallet vil bli transportert med båt hvis anlegget blir lagt til Brevik. Det nye transportvolumet må ses i forhold til den samlede havnevirksomheten på Norcems kai og North Sea Terminal, og spesielt det samlede støybildet.  Avfallstransporten vil komme samtidig med at transport av kalkstein inn til Norcems kai i Dalenbukta mangedobles. Vi minner om at avstanden fra Norcems kai til nærmeste hus er ca. 30 meter, og at et stort antall husstander ligger med kort radius til lossestedet.  Planprogrammet sier at det bor 1400 mennesker i en radius av 1 km.  Vi er i den forbindelse opptatt av konkretisering av:

-       Muligheten for å kreve at transport skal skje med moderne båter av en viss minimumsstørrelse, og med båter som er spesialisert for slik frakt.

-       Muligheten for å få losseanordninger som minimaliserer støv-, støy- og luktutslipp.

-       Mulighet for at båtene kan få landstrøm for å redusere motor- og viftestøy under losseperioden. I dag er det ikke muligheter for landstrøm på noen av kaianleggene.

-       Muligheten for støyvegger o.l. avbøtende tiltak som kan skjerme mot/dempe støy i forhold til omgivelsene med beskrivelse av konkrete tiltak.

-       Muligheten for pålegg om at lossing av avfall og kalkstein bare kan skje på dagtid, f.eks. kl. 07 til 23.

Kompetanse/sikkerhet:

Utredningen må si noe om:

·     Hvilke kompetansenivå er tenkt i anlegget.

·     Hvilke kompetanse kreves av operatører og annet personell.

·     Hvilke sikkerhetssystem/regelverk vil gjelde for mottak og behandling av avfallet. Havnesikkerhet, industrisikkerhet, brann- eksplosjonsvern osv.

·      Hvordan skal prosessene i anlegget kvalitetssikres. Hvem har tilsyn med at regler og sikkerhetsprosedyrer følges. Hvem har myndighet til å stoppe anlegget hvis det drives uforsvarlig i forhold til sikkerheten for ansatte/befolkning/nærmiljø.

·      Hvordan skal det deponerte avfallet i gruvene følges opp/overvåkes på kort og lang sikt (dvs. i årtider framover).

·      Vil det bli satt en tidsramme for hvor lenge det kan mottas og deponeres farlig avfall ved anlegget i Brevik (tidsbegrensning av konsesjonen).

·      Hvor stor oppfyllingsgrad er tenkt som maksimalnivå i gruvene.

·      Hva skal til for at en konsesjon som er gitt for bestemte typer avfall blir utvidet til andre typer avfall. Hvem bestemmer at nye avfallstyper skal kunne mottas.

Informasjon, kommunikasjon og omdømme:

·     Utredningen bør si noe om hvordan Norcem/NOAH planlegger å informere og kommunisere med befolkningen i området framover.

·      Hva vil eierne gjøre for å unngå at Brevik/Grenlands omdømme svekkes. Bør eierne f.eks. få inn andre enn industriens folk for å jobbe med informasjon, kommunikasjon og omdømme.

·      Norcem har i en årrekke hatt et kontaktutvalg mellom fabrikken og lokalbefolkningen for å spre informasjon og ha gjensidig dialog. Renors virksomhet inngår som en del av dette. Hvis det nye anlegget kommer til Brevik, bør det etableres en lignende gruppe med fokus på omdømmebygging som skal bestå av fagpersoner innen feltet, representanter for ledelsen i Norcem AS og NOAH AS, Porsgrunn kommune, representanter fra lokalmiljøet og andre interessenter, for eksempel Bellona, Naturvernforbundet, Vekst i Grenland og andre. Utvalget bør ha et konkret mandat.

Sluttkommentar.

Brevik Vel er opptatt av Brevik befolknings ve og vel. Vi er en liten by med lang historie, spesiell trehusbebyggelse og stor turisttilstrømming i sommerhalvåret. Vi er opptatt av at lokaliseringen av et nytt avfallsanlegg ikke skal forringe vårt omdømme og påvirke vår og framtidige generasjoners mulighet for å kunne bo og leve i området.

Vi ber ut fra dette om at våre forslag til utredningstema tas på alvor før det tas endelig stilling til om det er forsvarlig at behandlingsanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall legges til Brevik.

Brevik Vel vil, når konsekvensutredningen ligger på bordet, ta endelig stilling til om vi vil gå inn for, eller gå i mot, at prosessanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall legges til Brevik.

Brevik  25.09.2014

Stig Kolbjørnsen

Leder Brevik Vel

www.brevikvel.com

Konsekvensutredning E18 skrinlegger bru til Norcemområdet

Utfordringene med å bygge ny E18 gjennom Norcems gruveområde, blir så omfattende at Statens vegvesen har valgt å skrinlegge dette alternativet.
Les mer:
www.vegvesen.no/685800/skrinlegger-e18-bru-til-norcemområdet

Befaring på Noahs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand

Ressursgruppa deltok på befaring på Noahs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand denne uken.

Se TA:
http://www.ta.no/nyheter/article7566433.ece

Befaring på Langøya 2. september

Brevik Vel sammen med Naturvernforbundet, Brevik historielag, Porsgrunn Kommune og andre aktører var på befaring på Langøya tirsdag ettermiddag, for å lære mer om avfallshåndtering. Fint å få enda mer kunnskap om hva dette handler om og prosessene rundt.

Informasjonsmøte om planprogram for områderegulering m/konsekvensutredning Norcem Brevik

Vi vil med dette informere om at det offentlige informasjonsmøtet om planprogram for områderegulering m/konsekvensutredning Norcem holdes torsdag 4. september kl. 18-20 i auditorium B113 ved hovedinngang til Høgskolen i Telemark i Porsgrunn, Kjølnes.

Rent i Brevik Søndag 27. april 13-15 Oppmøte Rådhusparken

Brevik Vel priser 2013

BREVIKSPRISEN 2013

Har gått til Brevik Sjømannsforening

Sjømannsforeningen har gjennom år markedsført Brevik langt utover bygrensene. Med sin Baccalaofestival hvert år har de dratt mer enn 15000 mennesker til byen og satt Brevik skikkelig på Norgeskartet da det kommer mennesker fra hele landet, nettopp for denne festivalen. Det skal også legges til sitt engasjement med å lære bort sjømannskunnskapene til flere hundre mennesker hvert år med sertifiseringer som båtførerprøven. Vi skal selvsagt også legge til det lokale engasjementet på flere områder som er et stort bidrag, ikke bare å sette Brevik på kartet, men også gjør byen til den trivselsbyen den er.  Sjømannsforeningen er en riktig verdig vinner av Breviksprisen.

ILDSJELPRISEN 2013

Har gått til Elisabeth Kirkenes

Prisen tildeles Elisabeth for sitt store engasjement i Historielag og garasjesalg. Bla garasjesalget er med på markedsføre Brevik utover bygrensene og samler flere tusen mennesker hvert år. Elisabeth er også engasjert i bevaringen av de gamle bygninger i byen og er veldig opptatt i å ta vare på byen.

Elisabeth er ikke den som liker å stikke seg frem og liker best og ligge litt i bakgrunnen og administrere. Men om man kikker litt nærmere på flere av de arrangementer som er i byen, så er det nettopp Elisabeth som står for markedsføring, administrering og er den som holder i trådene. Med Ildsjelprisen så håper Brevik Vel å få løftet Elisabeth velfortjent frem, og håper det inspirerer til også fremtidig engasjement i Brevik. Brevik by trenger ildsjeler som Elisabeth Kirkenes.

HAGEPRISEN 2013

Har gått til Havnegata 4 og Anne Lise Førli

Den den alltid velstelte hagen kler det flotte «gamle» huset. Uansett når på året man går forbi viser det at her bor det folk med grønne fingre. Hagen er utrolig frodig på sommeren med mange forskjellige blomster. Et av kriteriene for å få hageprisen er at hagen ligger slik til at den vises frem til glede for alle som går forbi. Haven i Havnegata 4 er med på å fremheve Brevik sin naturlige skjønnhet og gjør byen til enda en mer attraktiv by å besøke og bo i. Havnagata 4 er en svært verdig vinner av hageprisen 2013.

Årsmelding 2013

ÅRSMELDING 2013

PROGRAM OG SAKSLISTE

Valg av møteleder, referent og 2 til å signere protokoll.

Årsmelding 2013

Regnskap 2013

Fastsettelse av kontigent

Innkommne saker

Valg

Utdeling av Hageprisen 2013

Utdeling av Ildsjelprisen 2013

Utdeling av Breviksprisen 2013

STYRET 2013

Leder: Stig Kolbjørnsen

Sekretær: Ingeborg Skjønstad

Kasserer: May Oshaug

Sentrum: Rebekka Bryne                 Vara: Petr Chladec          

Sylterøen: Kjell Gulliksen                 Vara: 

Setre: Kine Tovsen                          Vara: Svein G. Busk

Åsen: Vibeke Moen                         Vara: Helga Aaby Olsen

Ørvik/Rønningen: Tommy Stangvik   Vara: Johnny Fåberg

Trosvik/Blekebakken: Ole Løkke     Vara: Jon Gunnar Evensen

STYRET HAR HATT FØLGENDE KOMITEER 2013

Norcem: Terje Haukedal og Petr Chladek

Grenland Havn: Turid Berg og Svein G. Busk

MEDLEMMER (Husstander)

2011:     174

2012:     263

2013:     239

ÅRSMØTET FOR 2012

Årsmøtet ble avholdt 5.mars 2013 i Rådhuset Brevik. 23 Medlemmer og 3 gjester var tilstede. Leder Stig Kolbjørnsen ønsket velkommen. Det formelle møtet ble innledet av Brevikssangen.

Årsmeldingen ble godkjent

Regnskapet ble godkjent

Breviksprisen 2012 ble tildelt Kjetil Varn

Hageprisen 2012 ble tildelt Torgbakken 6.

STYREMØTER

Dette styret har hatt totalt 9 styremøter. 8 stk 2013 og 1stk 2014.

MEDLEMSMØTE

Det har ikke blitt avholdt et ordinært medlemsmøte i 2013, noe som stadig er en intensjon om å få til i Velet. Ulike folkemøter og samlingsmøter er holdt ved behov med ulike interessenter.

SAKER OG AKTIVITETER 2013

Opprettelse «arbeidsgruppe»: Brevik Vel samlet i 2013 flere organisasjoner og foreninger sammen til en arbeidsgruppe. Meningen bak tiltaket var å få Brevik total sett til å dra samme retning, mot samme mål. Et forum for å lufte ideer og komme frem til gode strategier som gagner Brevik som by. En forankringsgruppe. Gruppen har hatt faste møter seg imellom og deretter faste møter med administrasjonen i Porsgrunn Kommune. Arbeidsgruppen startet med Brevik Vel, Brevik Historielag, Båtforeningen og Brevik Handelsstand. Flere foreninger er invitert og vil delta fremover. Første oppgave for arbeidsgruppen var å, sammen med kommune, fordele 3 millioner kr som fulgte vedtatt reguleringsplan Indre havn og deler av øya. Dette arbeidet resulterte i ny mur kastanjehagen (som faller ut), ny lekeplass sentrum, parkanlegget vannspeil nedenfor kulturhuset, samt helårs belysning av OL park og Curt Adeler statuett. Det blir også laget en ny brosjyre «Bo i Brevik». En komite bestående av Brevik Vel, Historielaget og Porsgrunn Kommune jobber med den i skrivende stund.

I disse møtene diskuteres det også ulike behov og planer som fremlegges og diskuteres sammen med kommune.

Oppbevaring giftavfall gruvene Norcem: Brevik Vel har støttet at det gjøres et forsøk med oppbevaring giftavfall i gruvene Norcem. Dette gjøres for å se om det er interessant å gå videre med et slikt prosjekt, og om det i neste rekke er nødvendig gå videre med en konsekvensutredning. En eventuell konsekvensutredning vil gi svar på de ulike faktorer/utfordringer som en lagring av denne type avfall kan gi. Brevik Vel har sagt seg positive til forsøk og en ev konsekvensutredning. BV vil vente med et vedtak for eller imot til alle fakta rundt prosjektet er på bordet og det er grunnlag til å mene noe utover synsing. Brevik Vel og komiteen har vært tett på Norcem i prosessen, hatt flere møter, blitt oppdatert og vil få resultater og fakta fra forsøket på et nytt møte satt til 6.mars 2013.

Ny E-18: Brevik Vel har i hele prosessen vært tett på Politikere, kommune, utvalg og statens Veivesen. BV sitter i hørings/referansegruppen sammen med statens veivesen og får oppdateringer, samt kommer med innspill i prosessen. Styrets medlemmer er også deltagere i andre forumer som går direkte på politikere, komiteer og kommune. Styret oppfatning har hele veien vært som følger:

«Når en 4 felts motorvei skal bygges gjennom et lokalsamfunn som Grenland, så vil det være mennesker, hus og bebyggelse som blir berørt uansett trasévalg. Derfor ser Brevik Vel det som viktig at alle alternativene blir nøye gransket gjennom en god konsekvensutredning. 

Dette selvsagt med respekt for de som vil bli berørt av de ulike valg, men også for å få en skikkelig faglig gjennomgang av alle detaljene, fordelene og ulempene ved de ulike alternativ. 

Nå et valg blir gjort lenger frem så skal det være godt begrunnet og faglig forankret slik at det er minst mulig tvil om at riktig veivalg er fattet,

Derfor gir BV også sin støtte til det fremlagte planprogram som vi mener fremhever de utfordringer som hvert valg gir. Legger man også til noen av de innspillene som har kommet til høringsdatoen gikk ut, så skal alt ligge til rette for en god konsekvensutredning.

Brevik vel mener derfor for tidlig å "slakte" noen av valgene eller konseptene, men Brevik Vel mener også at pr dags dato ser absolutt konsept 4 og gul trase mest positiv ut, da det tilsynelatende har minst innvirkning på lokalsamfunnet.»

Brovalg over Frierfjorden vil avhenge av hvilket konsept som blir valgt og har derfor ikke vært særlig debattert så lang. Her vil BV vel være tett på når det skal diskuteres og så lang det er mulig jobbe for et konsept som er til minst mulig skade for innbyggerne i området det gjelder.

Brevik Vel har fulgt debatten, da særlig i PD hvor de ulike Vel, foreninger og lag har valgt, eller følt de må velge bro, eller ikke bro. BV føler at disse valg og uttalelser ofte er basert på personlige og veldig lokale interesser og ikke basert på fag og fakta som en konsekvensutredning vil gi svar på. Derfor støtter Brevik Vel Planprogrammet som skal gå til en konsekvensutredning, samt er glad for en del av de kommentarer som har kommet som høringsuttalelser. Dette gir et godt grunnlag for trasevalg lenger frem.

BV har vært klare på dette hele veien, men styret ser at de med fordel også kunne fremmet dette som en høringsuttalelse.

Folkemøte «hvor vil Brevik»: Brevik Vel, sammen med arbeidsgruppen arrangerte et folkemøte på Sjøloftet i Brevik 5.september med tema «Hvor vil Brevik». I den sammenheng var Arthur Buchardt invitert for å holde et foredrag om utvikling av små samfunn. Det ble etter foredraget gjort en brainstorming sammen med alle oppmøtte og det kom frem mange gode ideer som det skal jobbes mye med i arbeidsgruppen. En stor takk rettes Atle Tangen som en ildsjel til møtet.

Veisikkerhet Setrevei / Setresvingen: Brevik Vel ønsket å sikre fortauet ved Fru Blaa av rene sikkerhetsmessige årsaker. Dette ble tatt i arbeidsgruppen og det ble satt opp skiller av kommunen. Det er også tatt opp øvrig utfordringer sikkerhet på denne veien da bla farten og overgangene oppleves som en fare. Det skal bla søkes trafikksikkerhets pakken om penger til dette.

Ny skole og idrettsanlegg: Det har selvsagt vært idrettslag, skole og instanser tilknyttet disse institusjoner som har stått for denne jobben. Men BV har vært invitert til diverse møter og har fått kommet med innspill i prosessen. BV mener at det har vært åpne og oversiktlige prosesser og gir stor honnør til de involverte.

Busstopp og overgang gamle E-18 Furulund: Brevik Vel har jobbet mye med å få til en sikker overgang for særlig skoleelever akkurat her. Dette er gjort gjennom dialog kommune og utvalg. Det har vært en utfordring da det er både stat og veivesen inne i bildet, og det er noen forutsetninger som gjør det vanskelig. Men det er kommet frem til en god løsning med penger fra den nye, og omdiskuterte, bypakken og det vil i nær fremtid brukes flere titalls millioner på strekningen.

Møte beboere Setre ang fellesområde: BV har hatt samtaler med beboere Setre for å høre hva de mener om de planer kommunen har for deler av strandlinjen på kommunalt område. Dette for å kunne komme med innspill til kommunen.

Støy Norcem: I 2013 har det vært flere rapporteringer om støy. Brevik vel og komiteen har i disse tilfeldene vært i kontakt med involverte. Mye skyldes nye motorer på båter, samt noen utfordringer med kraner. Rivning av en av ovnene har også skapt et høyere generelt støybilde.

Lekeplassene: Lekeplassene på Setre og Øya har også i 2013 vært underlagt Bydelsrepresentantene. Det er gjennomført en stor dugnad på setre og den har blitt holdt vedlike gjennom 2013. Lekeplassen på øya vedlikeholdes fremdeles av engasjerte naboer.

Badestranda Øya: Har vært holdt vedlike av engasjerte naboer, brukere av strand og til tider medlemmer av BV. Også i år et samarbeid med svømmegruppen som har stått for leker til barna på stranden. Det har i år, som tidligere år, vært en del kommunikasjon angående å få handicap flåte opp og ned ved start/slutt året. BV har blitt kontaktet flere ganger for å få tilbake badeflåten som nå er borte. Dette er tatt opp med kommunen og de er positive til dette om noen tar på seg finansieringen av selve flåten. En dialog med ulike foreninger er satt i gang ang saken.

Oppdateringer ulike byggeprosjekter: Brevik Vel følger med og oppdater på status byggeprosjektene Breviksåsen, Ørviksåsen og Korvetten

Rent i Brevik: Ble også og i gjennført som tidligere. I 2013 var det regn og blåst som skapte dårlig oppmøte. Men de faste ildsjeler deltok i år som tidligere år.

St.Hansaften: Brevik Vel gjennomførte og organiserte også i år St.Hans aften på banken Øya. I 2013 som året før regnet St Hans aften bort, men BV går på igjen også 2014.

1.adventsarrangement: BV har tradisjon på å arrangere tenningen av julegranen, og har et arrangement mot familier og barn hvert år. Også i år en stor suksess.

Andre saker: BV har i tillegg til overnevnte vært tett på og jobbet gjennom året med: Lukt og støv Norcem, Støy båthavn, møter med cruiseinteressanter og utfordringer trafikk og fart åsen.